MY STREET

Jeg går gatelangs og titter opp mot hustoppene, ser en nesten skyfri himmel og kjenner sola varmer ansiktet. Turister som går forvirret forbi med sine utslåtte kart, mest sannsynlig navigert utifra elven og havnet helt feil sted, gliser litt av de og husker hvordan det var for noen uker tilbake. 


Med den nye nostalgi-listen på øret spaserer jeg i behagelig tempo nedover gaten, hilser på smilende italienere og takker høflig nei til rosene de ønsker å selge. 
"There you see her, sitting there across the boat. She don't got a lot to say, but there's something about her... just kiss the girl.." suser behagelig i øret og man tenker på disney-favorittene, familien og båtferien om sommern, år etter år. Passerer en vitage-butikk, men fortsetter til neste før jeg går inn for en titt. 


Kjenner den kjente, behagelige lukten av gamle ting, lengter hjem til den gamle smia med samme duft. Blar gjennom stativene, hyllene, titter på veggene hvor de har hengt opp kjoler, hatter, solbriller. Kjenner på duftene igjen  og slapper fullstendig av.  Jeg forlater butikken med en god følelse og på øret har jeg "Robin hood and Little John walkin´ through the forest.. Oo-de-lally, Oo-de-lally, Golla what a day" 

Med ett nytt låtskifte når jeg hovedveien. Følger den 100 meter og kommer til det mest fasinerende stedet jeg vet om. En passe stor butikk fyldt opp med gamle plakater, bøker, trykk og postkort. Postkortene kan jeg stå og se på i all evigehet. De har en stor skuff full av gamle postkort fra overalt i verden. Kjenner lukten av de, igjen, lukten av gammelt, sjarmerende, forlokkende. Merker jeg kunne brukt opp alt jeg har av penger der. "I feel it there beyond those trees, or right behind these waterfalls. Can I ignore that sound of distant drumming..."

"Do mi so do do so mi do, Ev´ry truly cultured music student knows you must learn your scales and your arpeggios.." 
Snur og går tilbake til leiligheten. Musikken døyver trafikken og alt støyet som kommer med en storby. Går som vanlig i min egen lille verden og bare nyter alt av inntrykk og omgivelser rundt meg. Jeg er virkelig her, i Roma, dette er mitt hjem. Tenker på den fantastiske uken jeg har hatt med familiebesøk, på avskjeden i går kveld. Savner de alt. Kan svakt ense kirkeklokkene i bakgrunnen. De som i starten bare var irriternde, har med tiden bare blitt endel av Roma´s sjarm og hverdag. Sender igjen en tanke hjem til Norge, vennene mine der og hvor mye jeg ser frem til å møte de igjen. Lurer på om de har forandret seg slik som jeg. Om livet utenfor vgs har endret dem, om de også har funnet ut hvem de virkelig vil være og hvem de er. Det er det som er så fantastisk med å legge kapittelet "grunnskolen" bak seg, du står på nytt med helt blanke ark.
Med ett nytt låtskifte går jeg inn døren til bygget mitt med en brusende glede boblende innvendig. "Who is that girl I see, staring straight back at me? When will my reflection show who I am inside?... I am now in a world where i have to hide mye heart and what I belive in. But somehow I will show the world what´s inside my heart, and be loved for who I am..." 
-MarteRB
Utdragene er fra disse Disney-filmene: 
- The little mermaid 
- Robin Hood 
- Pocahontas
- The Aristocats 
- Mulan 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Marte R.B.

Marte R.B.

18, Rakkestad

Hei! Jeg er en jente som skal studere i Roma ett år. Jeg vil derfor blogge endel om dette studiet og Roma generelt. Kommer også til å blogge om hverdag før, under og etter, samt interesser som jeg har. Dere kan kontakte meg på mail: Marbak9@ostfoldfk.no

Kategorier

Arkiv

hits